Mars 2009:

 Tirsdag 31. mars

 

I natt har det snødd litt, her hos oss. Tung våt snø. Men det er såpass mildt (3 varmegrader), så på veiene er det ikke snø, kun vått. Det ligger et tynt lag med snø på plena og jordene rundt omkring.

 

Det har fortsatt å komme flere sludd-skurer i dag, og jeg er spent på hvordan Joakim har hatt det. Hans klasse har "utedag" i dag. Men, han er godt kledd, så vi får håpe det har gått greit.

Joakim hadde med seg hammer og sag, samt planker, på skolen i dag. De skulle lage "hus" til Ærfugl (eller Ea, som den også blir kalt). Ute på øyene, utenfor byen vår, har folk i alle år drevet med dette. Lage "hus" og reir til Ea, og passet på fuglene, mens de har fått edderdun, som takk, når fuglene har ruget ferdig.

 

 

Øyfolket har tatt vare på fuglen, gjort opp reir og vernet den i hekketida. Til gjengjeld har fuglen kommet tilbake hver vår og gitt dem dun og egg. En spennende - og lite kjent - kultur har utviklet seg rundt arbeidet med reir og dun. En historie som handler om øyfolkets viten om at når du gir noe, får du noe tilbake.

Hensikten med å gjøre opp reir til ea, er å lage et alternativt skjul som kan dekke behovet for et tørt og beskyttende ly. Men det er også for å sikre duna gjennom å lage et reir som holder den så rein og tørr som mulig. Det er også grunnen til at man legger tang inni reiret, så duna ikke skal bli full av gress og mose som gjør den tung å rense.

Ved påsketider henter folk tang og legger opp på berget til tørk. Både de gamle steinhusa (”ehusa”) og ebanene av trematerialer blir gjort i stand, renset for gammel tang og gjort opp med ny, tørr tang.

Det finnes ikke bedre dyne enn edderdunsdyna. Ikke noe dynefyll er så lett og gir fra seg så mye varme. De lette fjonene fra ærfugl-hunnens bryst har en spesiell egenskap. I motsetning til dun fra and og gås har edderduna små mothaker som gjør at den holdes sammen. Dette gir edderdunsdyna en isolasjonsevne i særklasse. Levetida til edderdunsdyna er i tillegg mange ganger så lang som en vanlig dyne, og det finnes dyner som har vært i bruk i over hundre år.

Duna samles inn så snart ungene er ruget ut og har forlatt reiret. Rensingen er et krevende arbeid. Den håndrense, og må tørkes, ristes og grovrenses, harpes og finrenses - en lang prosess før den kan brukes i en dyne.

 

 

 

 

 

Jeg har laget rundstykker, nå på formiddagen. Det er godt å ta det med ro, etter operasjonen, men litt småtteri er jeg i stand til å gjøre, nå. Men, det som er så godt, er at om jeg blir sliten, så er det bare å legge seg ned og slappe av en stund.

 

Senere i uka skal jeg se om jeg drar innom jobben, og jobber noen timer. Jeg er egentlig sykemeldt hele denne uka også, men om jeg er i form til det, kommer jeg nok til å dra på jobb noen timer.

 

 

 

 

Oppdatering:

Joakim kom hjem fra turen sammen med klassen. Han hadde hatt det kjempefint på turen. De hadde snekret hus til Ærfugl og hatt det supert!

Da han kom hjem fra turen, og Cecilie kom hjem fra skolen, koste vi oss med nybakte rundstykker.

 

 

 

 

 

 

 Mandag 30. mars

 

I dag startet dagen med skyet vær og vind, men heldigvis oppholdsvær. I og med at sykehuset har gitt klarsignal til at jeg kan gå rolige korte turer, tok jeg med meg Rex og gikk meg en tur på formiddagen.

 

 

Rex i farta.

 

 

 

 

Da Rex og jeg kom inn, satte jeg med ved PC'en, og oppdaget til min store glede at Kia hadde laget en kjempefint vår-sigtag til meg!

 

 

Thank you SO much, Kia!

 

 

 

Jeg har lagt ut mange nye bilder av Rex fra høsten 2008 til vinteren 2009

 

 

Utpå kvelden begynte det dessverre å regne, og temperaturen sank fra 5 til 1 varmegrad.

 

 

 

 

 

 Fredag 27. mars

 

Nydelig vær i dag, men dessverre kaldt.

I dag ringte jeg til sykehuset og spurte om jeg kunne ut å gå tur, dersom jeg ikke gikk så langt, og at jeg tok det med ro. Det gikk helt fint, sa legen. Jeg har forbud mot å sykle, gå på ski, danse og trene, men å gå en rolig tur, var helt greit.

 

Jeg fikk med meg Joakim, som tok med seg Rex i bånd, og så gikk vi oss en liten tur. Det var deilig å ut å gå, synes jeg.

 

Nå i ettermiddag dro Charles og Joakim (og en kar til), til en hytte som jakthundegruppa disponerer. De kommer tilbake i morgen. Cecilie og jeg skal være hjemme, men neste tur blir vi sikkert med på.

 

Jeg har laget meg noen nye sider i dag (noe må jeg finne på, når jeg er sykemeldt). Jeg har laget meg noen sider med bilder fra "gamle dager", da jeg var barn.

 

 

 

 

 

 

 

 Torsdag 26. mars

 

I og med at jeg ble operert på mandag, er jeg sykemeldt, og må ta det med ro i noen dager. Så siden jeg kom hjem fra sykehuset, har jeg stort sett brukt dagene til å lese gamle hageblader, se på opptak av hageprogrammer på TV, samt tegne og planlegge hvordan jeg drømmer om at vår hage skal bli. 2009 vil bli den fjerde sommeren vi har denne hagen, og jeg har UTROLIG MANGE PLANER, men tid og penger gjør det vanskelig å oppfylle hagedrømmene mine så fort som jeg skulle ønske.

 

I dag ruslet jeg en rolig runde i hagen (ble ikke så stor runde, det var iskaldt ute), og tok noen bilder. Blant annet av området der vi skal få opp en ny platting (ved flaggstanga), et bilde av noen fine gule krokus, samt et par bilder av et område som jeg drømmer om å gjøre store endringer på.

 

 

 

 

 

 Tirsdag 24. mars

 

I dag kom jeg hjem fra sykehuset, etter at jeg ble operert.

Operert i går, og hjem i dag. Ingen "kjære mor". Men, formen er ok, så det går bra. Har selvsagt vondt i såret, spesielt når jeg reiser meg, setter meg ned, går i oppoverbakke, bøyer meg og hoster, samt at jeg ikke greier å sitte (eller ligge) i samme stilling så lang tid av gangen, men ellers er formen fin. Jeg hadde kun lokalbedøvelse, men var skikkelig dopa, så jeg var ikke meg selv før langt utpå kvelden i går. Ble operert tidlig på formiddagen. Vet ikke helt når, men antakelig i 10-tida.

 

Det tar over tre timer (med busser og ferjer) å komme seg til sykehuset. Jeg hadde med meg 6 pocketbøker på turen. Margit Sandemo har skrevet en serie, som består av kun 6 bøker. Denne serien heter Blålys. Jeg har lest serien før, men det var så lenge siden, at det gikk greit å lese de en gang til. Jeg leste på bussene, på ferjene, mens jeg satt ventet på sykehuset før operasjonen, etter operasjonen og i bussene og ferjene på hjemturen. Jeg ble ferdig med bok nr. 6 ca. en time før jeg var hjemme, så det var jo godt planlagt. Blunke

Det var deilig å komme hjem. Da jeg kom hjem var Cecilie og Joakim på skolen og Charles på jobb. Men, Rex var velkomstkomité, og det var jo koselig. Det var deilig å ha huset for seg selv i noen timer. Jeg har sittet og sett på opptak av Himmelblå (fra søndagskvelden) samt Grønn Glede (det er gamle episoder av Grønn Glede, som går kl. 11.05 hver dag), jeg pleier å sette på opptak på disse episodene. Det går også et svensk hageprogram utpå dagen, som heter "Söderläge" (på norsk kalles det "I Sørhellinga".) Jeg pleier også å forsøke å få tidsinnstilt opptakeren vår slik at jeg også tar opp dette. Jeg synes faktisk at det svenske hageprogrammet er bedre enn det norske. Det er så trivelig å kose seg med hageprogram, nå før sommeren setter inn.

Vi har et nydelig vær for tida, men det er kaldt (kun 1-2 varmegrader).

I og med at jeg ikke er i form til å være noe ute, får jeg kose meg med at vi har litt "vår" i vinduskarmen. (Som dere så vidt kan skimte, er plena nesten snøfri. Men, på langt nær grønn, enda.)

Da Charles var ferdig på jobb, og middagen fortært, gikk han ut, og mekket litt på motorsykkelen sin. Han kjørte seg en liten "prøvetur". Årets første! Det var kaldt, så det ble en veldig kort tur, men det var visst verd det. Blunke

 

 

 

 

 

 Lørdag 21. mars

 

I og med at jeg skal opereres på mandag, og må holde meg i ro en stund etter operasjonen, (ikke trening på 6-8 uker), har jeg i dag vært ute og kjøpt plantejord, og vært ute i hagen i nesten to timer og ryddet i de to største bedene våre, og fylt på litt mer jord, i disse to bedene. Jeg kjenner meg selv såpass godt, at jeg vet at jeg ville ha syntes det var helt forferdelig å sitte i ro, utover våren, uten å være i stand til å gjøre noe i hagen. Det ser ikke vakkert ut, i bedene, etter en lang vinter:

 

 

Derfor har jeg i år startet litt tidlig med hagearbeidet, i og med at jeg får nesten to måneders opphold, etterpå. Det var veldig trivelig å komme i gang med dette, selv om det innimellom solstreifene, var noen snøfnugg i lufta. Men, etter et par timers hagearbeide, var jeg kjempesliten og veldig sulten. Jeg fant ut at jeg skulle være fornøyd med at jeg fikk tatt de to største bedene. Så får surjordsbedet, og de 5 andre, små bedene, vente en måned eller to.

 

 

Det er ikke så mye som har begynt å spire enda. Vi er jo tross alt i mars. Men, nå er i alle fall alt lagt til rette for at det som skal komme opp i bedene, har bedre forhold enn tidligere i dag. Dessuten ser det jo litt penere ut, når alt det visne er borte. (Delvis borte, i alle fall.)

 

 

 

Rex fikk være med ut i hagen mens jeg holdt på. Han fikk et rådyrben å kose seg med. Som du ser, ligger det fortsatt litt snø på plena, men i bedene er det stort sett snøfritt.

Bente

 

 

 

 

 

 

 

 Fredag 20. mars

 

Det er fortsatt triste dager her hos oss, etter at vi mistet Chico. Vi savner han mye. Men, vi vet at han ikke har vondt mer, og det er bra. Dessuten har vi mye trøst i Rex. Han kan ikke erstatte Chico, men det er veldig koselig at vi har Rex, nå.

 

 

Vi har hatt regnvær i absolutt hele dag, men utpå ettermiddagen begynte det faktisk å sludde! Dette er ikke noe som jeg har sansen for. Jeg vil ha vår nå!

 

Vi har fått et nytt bilde av vårt fadderbarn, Mbali.

 

 

 

 

På mandag skal jeg inn på sykehuset og ha en liten operasjon. Ikke noe stort og langvarig. Jeg skal hjem igjen, dagen etter operasjonen, og blir sykemeldt i noen dager. (Vet ikke hvor mange dager. Det får jeg vite etterpå.)

 

Bente

 

 

 

 

 

 

 

 Onsdag 18. mars

 

Jeg har en sørgelig nyhet:

På mandag (16. mars), var vi hos dyrlegen og avlivet Chico. Han ble 10 år for en måned siden, og Chico har vært som Cecilie og Joakims lillebror, og Charles og min lille gutt, så det er triste dager, her hos oss, nå.

 

I den siste tiden har vi sett at han ikke har vært som før. Han har vært stiv i kroppen, og har tydelig trengt lengre tid for å reise seg opp, samt at han har blitt svært sliten etter å ha gått tur. For en uke siden, merket vi at han ikke dro så mye å båndet når vi gikk tur, men han var allikevel ivrig å gå. Men nå i helga som var, gikk han så sakte at vi måtte vente på han, og gå svært rolig. Etter å ha gått kun et svært kort stykke, på søndag, valgte vi å avbryte turen og gå hjem. Da vi kom hjem, skalv Chico, og ville ikke gå opp trappa. Jeg løftet han opp trappa, og da vi kom inn, lå han svært rolig, i en lang stund, før han reiste seg opp, og gikk og la seg på plassen sin. Etter en times tid, kom han inn på stua til oss, og var som vanlig, bortsett fra at vi kunne se hvor stivt han beveget seg.

 

Vi dro til dyrlegen på mandag (16. mars), og var svært spent på om de kunne fortelle oss hva som plaget Chico. Dyrlegen sa at Chico hadde svært vondt, og at han antakelig hadde leddgikt i hele kroppen. Hun tilbød oss smertestillende til Chico, slik at han kanskje kunne holde ut et par uker, men både barna og vi voksne var enige om at det ville ha vært dyreplageri. Vi valgte å avslutte det hele, der og da. Vi satt alle fire, ved Chico til det var over.

 

Det var helt grusomt. Helt forferdelig. Men, vi var alle fire, allikevel glade for at vi valgte å være hos Chico.

 

Da vi kom hjem, var Rex merkelig rolig. Han fikk snuse på Chico sitt halsbånd. Før vi gikk og la oss, gikk Rex en runde i huset, nesten for å sjekke om Chico virkelig var borte. Det samme gjentok seg på morgenen. Men, ellers ser det ut for at det går bra med Rex. Han spiser maten sin, om enn ikke så ivrig som før, men han spiser i alle fall. Rex har vært veldig urolig i den siste tiden. Men, nå er han veldig mye roligere. Han har kanskje merket at Chico hadde vondt, og er rolig nå, da han vet at Chico har det bra.

 

Jeg har laget en minneside om Chico.

 

Bente

 

 

 

 

 

 

 Lørdag 14. mars

 

Vi fikk dessverre ikke det fine været i dag, som vi hadde i går og dagen før, men det er ikke noe å gjøre med det.

 

Jeg har i dag tatt et bilde av vårt nye stuebord. (Bildet ble tatt før jeg strøk duken. Men, det ble bedre, etterpå.) Blunke

 

 

Planten og potteskjuleren som står på bordet er også nytt. Det kjøpte vi i dag. Koselig å fornye litt, nå når det begynner å nærme seg våren.

Når man ikke kan gjøre noe ute, får man lage det koselig, inne, i mellomtiden.

 

 

Innimellom regnskurene i dag har jeg vært en tur og kikket i hagen. Snøklokkene jeg fikk fra en dame i fjor, har begynt å komme opp:

 

Bente

 

 

 

 Fredag 13. mars

 

I dag er det 15 år siden Cecilie ble døpt!

 

Vi har hatt nok en dag med nydelig vær og skikkelig vårstemning! (Men, til kvelden fikk vi noen regndråper.) Det er ikke mer enn 3-4 varmegrader, men fuglene kvitrer og måkene skriker, og i dag så vi Tjelden for første gang i år!

 

 

Nå er det bare å vente på at snøen skal smelte i hagen, så man kan begynne der.

Bente

 

 

 

 

 

 Torsdag 12. mars

 

I går solgte vi salongbordet vårt og skapet som hører til. Dette bordet var svært lavt, så det var ubehagelig å sitte ved bordet, og drikke kaffe og spise. I tillegg har jeg lenge irritert meg over glassplaten. Det ser lekkert ut, med glassbord, men det er ikke alltid like praktisk. Heldigvis fikk vi solgt både bordet og skapet samlet, og de som kjøpte det, virket veldig fornøyde.

Jeg jobbet overtid tre lørdager i januar, og hadde lyst til å kjøpe noe for disse pengene, slik at jeg følte at jeg hadde noe igjen for jobbingen. Jeg brukte en stor del av overtidspengene til å kjøpe et nytt salongbord. Skapet som vi solgte, skal vi se om vi greier oss uten. Jeg er i ferd med å forsøke å omplassere glassene, skålene og det andre som sto i dette skapet. Det hadde vært veldig greit om vi slipper å erstatte dette skapet med et annet. Det ble mye bedre plass på stua, da dette skapet forsvant.

Pengene vi fikk for salongbordet og skapet skal vi bruke til å få en ordentlig ramme på konfirmasjonsbildet av Morten. Der har vi bare hatt en "billigramme" som ikke er så pen. Nå skal vi kjøpe rammen som hører til bildet. Den skal vi kjøpe direkte fra fotografen som tok bildet. Dette er samme rammen som vi har på våre to brudebilder.

 

I dag har vi et nydelig vær her. Strålende sol, og nesten ikke noe vind. Synd man må sitte inne på jobb slike fine dager. Håper vi får sånn vær til helga.

 

I kveld skal jeg dra og danse swing. Det gleder jeg meg til. Forrige torsdag ble det ikke swing på meg. Da var vi på skolen, på Kulturkafé, der barna underholdt, og vi koste oss med kaffe og kaker.

Bente

 

 

 

 

 

 Tirsdag 10. mars

 

Denne uka har barna vinterferie. Både Charles og jeg er på jobb på dagtid, men Cecilie og Joakim er store (15 og 13 år), og greier seg hjemme alene, mens vi er på jobb.

 

 

I går så jeg Hestehov for første gang i år. Årets første vårtegn!

Min side om Hestehov er her.

 

I dag har jeg vært og trent, etter jobb. Det var et slit, men godt etterpå.

 

Siden vi ryddet bort jula, tidlig i januar, har vi hatt lilla gardiner, lilla duker og diverse annen lilla pynt, på stua. I ettermiddag har jeg tatt ned de lilla gardinene, og  hengt opp lyse, lette gardiner, og byttet ut alt det andre lilla, med skikkelige vårfarger: Limegrønt, gult og orange.

I morgen skal jeg kjøpe to limegrønne duker, for å komplettere det hele. Det var trivelig å få våren inn i stua.

Bente

 

 

 

 

 

 Søndag 8. mars

 

I dag blåser det en svært sterk vind, her. Huset knirker og knaker hele tiden. Skikkelig utrivelig.

 

Jeg har brukt denne formiddagen på få unna litt husarbeide, samt at jeg har satt rundstykkedeig, i tillegg til å lese ut enda en bok. Også denne boka er en krimbok, men denne boka er skrevet av en norsk forfatter: Unni Lindell. Boka heter Mørkemannen.

 

 

Da en 57 år gammel kvinne blir funnet drept på Stovner utenfor Oslo, settes Cato Isaksen på saken sammen med sin nye kollega Marian Dahle. Den drepte kvinnen var svært ensom og den eneste hun hadde kontakt med var en kvinne på sykehjemmet like ved. På samme tid forsvinner den 19 år gamle Lilly Rudeck sporløst fra en campingplass i Østfold. Da de finner ut at eieren av campingplassen bor i samme blokk som den drepte kvinnen aner Isaksen og Dahle en sammenheng mellom de to sakene. Dette er den sjuende boken om politietterforsker Cato Isaksen.

Cato Isaksen og Marian Dahle er tilbake. Femtisyv år gamle Britt Else Buberg blir drept i en høyblokk på Stovner utenfor Oslo. Hun var ensom, hadde bare kontakt med en gammel kvinne på sykehjemmet like ved. Omtrent samtidig forsvinner nitten år gamle Lilly Rudeck fra en campingplass i Østfold. Cato Isaksen får en vanskelig sak å løse. Og den nye kollegaen Marian Dahle og hunden hennes er innbitt og irriterende tilbake ved hans side. De finner raskt ut at eieren av campingplassen bor i samme blokk som Buberg gjorde. Men heller ikke denne gangen er ting slik som de ser ut som. Politiet må nesten gi tapt, før de farlige hemmelighetene kommer for dagen og settes sammen til et skremmende bilde. Mørkemannen er den sjuende boken i den meget populære serien om politietterforsker Cato Isaksen - som også er blitt TV-serie. En skrekkelig løgn setter det hele i gang. Fortiden innhenter flere, og deres skjebner flettes sammen på en uhyggelig måte. Dette er syvende gang den fraskilte familiefaren og politibetjenten Cato Isaksen settes til å løse en drapssak som viser seg å være både mer komplisert og mer uhyggelig enn den tilsynelatende virker.

 

Boka var spennende, og det var artig å lese mer om Cato Isaksen, og å bli bedre kjent med Marian Dahle.

Bente

 

 

 

 

 Fredag 6. mars

 

Jeg er heldigvis bedre fra min forkjølelse, og var på jobb både i går og i dag, men jeg har slitt litt med vonde bihuler. Jeg har vært og tatt øreakupunktur i dag, så nå får vi håpe at bihulene mine blir bra. Jeg har ikke hatt vonde bihuler på flere måneder, så nå håper jeg har jeg fikk stoppet dette med øreakupunkturen i dag.

 

 

Vi er fem venninner som har spart litt penger hver måned i 2 år. Vi har planlagt at vi skal bruke pengene til å dra til syden. I går bestilt vi oss sydentur til Hellas!

Vi drar til høsten. Gjett om vi gleder oss til sol og varme, bading, oppleve et nytt land, shoppe og kose oss.

Bente

 

 

 

 

 Onsdag 4. mars

Jeg har vært hjemme fra jobb i dag. Har vondt i halsen og bihulene, og er ikke i form. Er bare en snartur innom blogen, for å legge ut et bilde av den fine soloppgangen vi hadde i går morges:

Bildet ble tatt fra huset vårt, i 7-tida på morgenen.

 

 

Jeg har lagt ut et bilde av huset vårt.

Kia har gitt meg en blog award! Klikk på linken for å se den.

 

Jeg har nå lest ut boka av Mary Higgins Clark. Den var veldig bra, og hadde en overraskende slutt. Anbefales!

 

Bente

 

 

 

 

 Søndag 1. mars

Da er vi inn i mars måned, og man får et lite håp om at våren nærmer seg, selv om det ikke ser slik ut, enda. I dag har vi hatt sterk vind her hos oss, og selv om temperaturen har ligget rundt null, har det vært iskaldt ute.

Jeg har fått gjort unna litt husarbeide i dag, og ellers bare slappet av. Merker at jeg var på jobb i går. I tillegg har jeg begynt å lese Mary Higgins Clark's bok "Hvor er du nå?

Den 21 år gamle Mack forsvant for ti år siden. Han gikk fra leiligheten han delte med to medstudenter ved Columbia University uten å gi noen beskjed. Men på morsdagen hvert år ringer han moren sin. Hver gang forsikrer han om at han har det bra, nekter å svare på de engstelige spørsmålene hennes og avslutter samtalen. Selv ikke terrorangrepet den 11. september da faren omkom, får ham til å endre mønsteret.

Macks søster Carolyn er blitt 26 år gammel og har fullført jusstudiene. Hun har gjennomlevd to familietragedier og vet at hun aldri kan legge fortiden bak seg og gå videre i livet uten at hun finner broren. Men hun vet ikke at hennes søken etter sannheten kan sette henne i livsfare.

 

Boka er veldig spennende. Vi skal ha hjemmelaget pizza til middag i dag, men bortsett fra å lage middagen, tror jeg nok at resten av denne dagen kommer til å gå med til å lese. Blunke

Bente