Trondheim ligger i Sør-Trøndelag fylke, ved Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden. Selv om byen ligger langt nord - bare 500 kilometer fra polarsirkelen - så er den begunstiget med Golfstrømmens varme. Navnet Trondheim kommer av det norrøne Þróndheimr som betyr hjemsted for de sterke og fruktbare.

Karakteristisk for Trondheim:

• Elveslyngen som omkranser Midtbyen og de gamle bryggene ved elvas utløp

• Den majestetiske Nidarosdomen

• De brede gatene

• Den høye søylen med statuen av vikingkongen Olav Tryggvason midt på Torvet

• Gamle Bybro med sine utskårne portaler

• Trehusene i Midtbyen og på Bakklandet

Særpreget trearkitektur
Etter at en katastrofebrann i 1681 ødela storparten av husene i byen, ble major Jean Caspar de Cicignon tilkalt fra Luxembourg for å lage en ny barokk gateplan. De brede gatene ble blant annet anlagt for å hindre branner i å spre seg. Mange av de smale veitene - mange med opphav fra middelalderen - eksisterer imidlertid fortsatt, og de utgjør en markert kontrast til Cicignons brede bulevarder fra det 17. århundre. Den dag i dag omtales Trondheim som en av Europas karakteristiske trebyer, og i bykjernen finner vi mange spesielle trehus, noen helt tilbake fra 1700-tallet.

Av byer i Norden har Trondheim den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen.

Trondheim, eller Nidaros, var Norges første hovedstad. Sagaen forteller at Olav Tryggvason grunnla byen ved utløpet av Nidelva i 997. Arkeologer har imidlertid påvist bosetning ved Nidelvas munning lenge før 997. Helgenkongen Olav Haraldsson ble gravlagt her i 1030. Over hans grav ble Nidarosdomen bygget, og byen ble i fire sekler et valfartsmål for pilegrimer som kom hit for å søke trøst, hjelp og helbredelse.

Fra 1153 til reformasjonen i 1537 var Trondheim landets erkebispesete og åndelig sentrum for et område som omfattet Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene og Isle of Man.

I Ravnkloa har det foregått fiskehandel fra gammelt av. Navnet er påvist i historiske kilder fra 1619. På attenhundretallet var det også torghandel her.

Her finner vi skulpturen Den siste viking, utført av billedhuggeren Nils Aas, og en kopi av den gamle Ravnklo-klokka. Om sommeren er det båtavgang herfra til Munkholmen.

Den gamle fiskehallen fra 1960 er nå revet, og Trondheim har fått en moderne fiskehall som er vel verdt et besøk. Sommers tid pleier folk å fortære reker på bryggen utenfor fiskehallen.
 

Stiftsgården er Nordens største trepalé. Den ble bygget som privatbolig i 1774-78 av geheimerådinne Cecilie Christine Schøller. Forbildet var slottet Vaux-le-Vicomte nær Paris. Dette slottet påvirket utformingen av Versailles, og Jarlsberg herregård ble bygd etter samme modell. Det er nok derfra geheimrådinnen har fått de viktigtse impulsene.

Byggingen av Stiftsgården var høydepunktet i et «overdådighetsbyggeri» som startet omkring 1760 og kulminerte med byggingen av Lade gård i 1811. I denne perioden ble de største trehusene i Trondheim bygd, med større takhøyde og flere rom enn noe av det som var bygd før i byen. I omlandet ble det bygd "lystgårder" med staselige hager og fornemme alléer.

Ved Karl Johans kroning i 1818 ble Stiftsgården utgangspunkt for kroningsprosesjoner til Nidarosdomen for første gang. Stiftsamtmannen fant for noen tid andre tilhold for sine dokumenter og dossierer. Tradisjonen ble holdt ved like ved kroningen av de svensk-norske regenter Karl XV og Oscar II. Året etter unionsoppløsningen - i 1906 - ble Kong Håkon VII kronet, og Stiftsgården ble kongebolig. Stiftsamtmannen flyttet nå ut for godt.

Gården dannet en feststemt og verdig ramme ved signinger av Olav V i 1958 og Harald V i 1991, under byens 1000-årsjubileum og ved fellesfeiringen av kongeparets 60-årsdager i 1997. Stiftsgården har den stilfulle helhet og de utsøkte detaljer som gjør den til et virkelig trebygd slott.

Om du betrakter Trondheim i fugleperspektiv, ser du at Nidelva slynger seg som en naturlig vollgrav rundt Midtbyen, i sagaen kalt Nidarneset.

På Nidareid, det smale eidet mellom Nidelva og fjorden, ligger Skansen med rester av byens festningsvoller mot vest, i dag et parkanlegg med vakker utsikt mot fjorden.

Inn til Midtbyen er det bare én atkomstvei over land: over Nidareid. Her har det vært forsvarsverker siden ca 1170, opprinnelig en treborg med palisader. I 1640-årene ble det bygd bastioner som vi ser rester av den dag i dag. Her var byporten inn til Trondheim - helt fra middelalderen til 1858.

NTNU, Trondheims internasjonalt velrenommerte universitet og de mange forskningsmiljøene skaper grunnlag for utvikling av vitenskap, næringsliv og industri, og gjør byen til landets teknologihovedstad.

Trondheim har et rikt kulturliv og et internasjonalt preg. Hvert år i månedskiftet juli - august, feirer byen Olavsfestdagene, en populær kirke- og kulturfestival som trekker publikum fra fjern og nær.

Byen har i 2006 cirka 157.000 innbyggere. Men det store antallet studenter (hver sjette innbygger) gjør at det faktiske folketallet er betydelig høyere, anslagsvis 170.000. Studentene bidrar dessuten til å gjøre den tusen år gamle byen ungdommelig. Trondheim er ingen stor by, men den har en beliggenhet og et tilfang av valgmuligheter som er spesiell.

Back

Home